Filmanmeldelse "The Messenger"

The messenger er ett drama, med John Malkovich og Romain Duris i hovedrollene. John Malkovich har rollen som en budbærer, en menn med evner til å se hvem som skal dø i nærmeste fremtid. Budbæreren og Nathan (Duris) - en New York advokat, utvikler et stadig mer komplisert forhold utover i filmen. Vi følger Nathan sine relasjoner til hans kone, datter og budbringeren med døden som problemstilling.

Selve tanken og konseptet rundt filmen er bra, men dessverre ødelegger den rotete filmingen noe av det sterke uttrykket denne filmen kan ha. Vi hopper litt for ofte frem og tilbake fra virkelighet til fantasi. Derfor kan det bli litt vanskelig å skaffe seg en oversikt, eller bli ordentlig grepet av filmen. Selvom jeg sitter igjen med en våt øyekrok idet filmen går over til rulletekst, så husker jeg fremdeles at jeg har vært temmelig forvirret tidligere i handlingen. Aboslutt en film med potensiale, men dessverre rekker det ikke helt ut.




Terningkast: 3

Film anmeldelse "Me & Orson"

"Me & Orson" er en sjarmerende film med Zac Efron fra High School Musical og Claire Danes i hovedrollene. Gjennom filmen blir vi tatt med på en reise tilbake i tid. En tid før kino, telefoner og datamaskiner var en vesentlig del av hverdagen. Filmen utspiller seg i teateret sin storhetstid. Vi følger den uerfarne skuespilleren Richard (Zac Efron) fra han får en rolle i teateroppsetningen Ceaser slengt i fanget ved en tilfeldighet, og til han ender sitt teatereventyr på Broadway. Bak kulissene møter han også den vakre produksjonsassistenten Sonja (Claire Danes).

Filmen har sp avgjort noen sjarmerende aspekter. Skuespillerne leverer absolutt godt materiale i denne filmen, men slutten blir likevel noe for famlende og usikker for min smak. Den høye spenningskurven kommer heller ikke til sin rett. Likevel viser Zac Efron en dybde og sjarm gjennom denne filmen, som du bare kan drømme om. Til slutt sitter man igjen med en halvgod følelse. Filmen tok seg aldri helt opp, men smilebåndet har så avsgjort blitt brukt flittig gjennom hele filmen.



Terningkast: 4

Siv Jensen og klimaproblemene.

Denne tanken slo meg mens jeg satt og fulgte med på nytt på nytt. Det er sannsynligvis ikke noen hemmelighet for de fleste at Siv Jensen står i spissen for det eneste partiet i Norge som mener at den globale oppvarmingen og klimaproblemene vi står ovenfor ikke er annet enn hysteri og oppspinn. Dette partiet kalles FRP (Fremskrittspartiet) for de som ikke skulle vite det. Siv Jensen var gjest i nytt på nytt, og klarte å komme med en så utrolig provoserende uttalelse at jeg fortsatt sitter og tenker på den nå, 9 dager senere. Derfor bestemte jeg meg for å skrive om det her, og dele synet mitt med dere som skulle finne på å lese dette.

Mens deltakerne i programmet satt og diskuterte askeskyen som skulle dekke hele Norge, og konsekvensene av dette kom de inn på teamet om dette kunne føre til kalde norske somre fremover. I denne sammenhengen klarte Siv Jensen faktisk å bryte ut med utsagnet «Det passer meg veldig godt at det kommer en kuldeperiode fremover, for da får vi jo alle se at alt dette hysteriet rundt den globale oppvarmingen ikke er annet enn tull og fanteri». Jeg satt i sofaen og reiv meg i håret mens jeg utbrøt «Er det virkelig mulig? Er dama dum som et brød?»

Det er to vesentlige hull i historien hennes. For det første er det vel ganske bekymringsverdig i seg selv at vulkanen har hatt et utbrudd? Denne vulkanske aktiviteten er ikke langt unna å kunne kalles en naturkatastrofe. En naturkatastrofe som jeg ville sett på som en konsekvens av våre handlinger. Senest i går leste jeg en interessant artikkel i Dagbladet som hadde statistikk på naturkatastrofer før i tiden, og den dag i dag. Er det mange av dere som er klar over at for 40 år siden så var det gjennomsnittlig 50 naturkatastrofer i året, mens 40 år senere er vi oppe i et gjennomsnitt på 300? Det er søren meg en seksdobling det. Og om det ikke forteller oss at noe er i ferd med å gå rimelig galt, så nekter man rett og slett å innse fakta.

Deretter kan jeg jo gå inn på et annet vesentlig moment i denne saken. Om dette vulkanutbruddet i seg selv ikke hadde vært en varsellampe, så skulle liksom disse kalde somrene berolige oss, var det ikke slik? Så lenge det begynte å bli kaldere, så måtte jo den globale oppvarmingen være oppspinn. Det var vel det hun mente med det hun sa? Vel, da må jeg bare få opplyse både henne og alle dere andre om at en eventuell global oppvarming vil føre til en ny mini istid. Det høres kanskje ikke så logisk ut, men kan forklares ganske enkelt...

Hull i ozonlaget fører til en sterkere oppvarming fra sola. Sola steker på områdene rundt antarktisk, og store mengder med is smelter fra Grønland og nordpolen. Denne smelteisen vil dermed bli til iskaldt ferskvann som blander seg med saltvannet. Ferskvannet vil synke, og dermed bli fraktet med golfstrømmen nedover Europa. Golfstrømmen som stabiliserer klimaet her oppe i nord, vil bli avkjølt. Dette tuller med balansen vår, og sakte men sikkert vil nord Europa bli dekket av is.

Derfor spør jeg deg igjen, Siv Jensen; skulle dette på noen som helst måte berolige oss til å tro at alt er fint? Beklager. Vår kjære tellus har fått et forferdelig virus, kalt homo sapiens.

FRP - Studentens venn?

Først og fremst vil jeg beklage til alle dere mennesker der ute som eventuelt følger med på bloggen min. Jeg har ikke fått skrevet noe innlegg den siste tiden ettersom jeg har vært opptatt med å skrive et langt og utfyllende bidrag til Danvik folkehøgskole, i håp om å komme inn på forfatterlinja. Det gjorde jeg også, så hurra for meg! Men, la oss komme til saken...


FRP har som ett av sine mål å fjerne lånekassen om de kommer til makten i Norge. De mener at lånekassen er mer en ulempe enn et hjelpemiddel når det kommer til lån for studenter. De mener at bankene burde få hardere konkurranse om å "kapre" studenter som trenger studielån, og at dette vil lønnne seg i det lange løp. Hvorfor? Jo, de mener enkelt og greit at rentene til slutt vil bli så lave at det blir gunstig for studentene.

Det fine med lånekassen er jo rett og slett at alle mennesker i alle aldre har krav på lån. Om du er førti år og bestemmer deg for å begynne å studere innen et nytt fagfelt, så har du faktisk krav på støtte fra lånekassen. Denne støtten vil du sannsynligvis ikke få innviglet hos en bank. En annen ting er at banker som regel ser på "fortiden" din. Om du tidligere har hatt et lån du ikke har vært i stand til å betale, eller har overdratt mastercardet ditt på en litt vill ferietur i Rhodos, så vil du mest sannsynlig ikke få innviglet noe lån. Lånekassen har derimot plikt til å støtte deg uavhengig av dine tidligere tabber når det kommer til økonomi.
En annen ting er jo det beryktede stipendet. Av lånekassen vil de fleste faktisk få 35,000,- utdelt gratis, så lenge du består eksamen. Dette vil med andre ord si at lånekassen faktisk GIR deg 35,000,- i året i bytte mot at du utdanner deg og gir tilbake med arbeidskrefter i arbeidslivet senere. Tror dere virkelig en bank ville gitt deg 35,000,- i julegave? Nei, det tror ikke jeg heller. Dette var altså 3 rimelig gode grunner til hvorfor dette forslaget ikke bør gjennomføres. Snodig.. Jeg lurer på hvordan de mener dette skal gagne studenter i fremtiden?


Joda, jeg ser vel tankegangen deres. Det er vel akkurat den samme tankegangen de kjører når de snakker om skole og sykehus også. Med privatisering i spissen, og det offentlige som et andrevalg må jo alt bli rosenrødt for de fleste. Det de derimot ikke nevner noe om i valgprogrammet sitt er konsekvensene som vil oppstå etter en slik ordning som dette. Tenk dere at det blir bygget private sykehus som tilbyr kortere ventetid enn de offentlige. Disse private sykehusene vil dermed kunne ta betalt mer for operasjoner enn de offentlige kan, noe som igjen vil føre til mer penger i kassa hos de private sykehusene. Dermed vil de private sykehusene kunne tilby høyere lønninger til leger og sykepleiere som jobber hos dem, noe som igjen sannsynligvis fører til at alle med høy utdanning først og fremst vil jobbe på de private sykehusene. Etter noen år med denne utviklingen vil vi sitte igjen med et stort klasseskille i Norge. De med lavere utdanning må ta til takke til de lavere lønnene i de offentlige sykehusene. Og de som ikke har råd til å betale for behandling hos de private sykehusene må dra til det offentlige, med en dårligere standard. Det samme modellen kan brukes om private og offentlige skoler. De med penger får bedre lærere, mens de som ikke tjener så mye må sitte igjen med det middelmådige. Til slutt ender vi opp med modellen til Amerika; de rike kjøper til seg helse, utdanning og alt annet som betyr noe.

Fremskrittspartiet kaller dette "Fremskritt", jeg vil vel heller si at dette er et enormt tilbakesteg for nasjonen Norge. Jeg mente det var sånn vi hadde det for over hundre år siden? Ble du født fattig, forble du fattig. Eller noe i den duren?

Nordmenn = kalde mennesker?

Dette at nordmenn er kalde mennesker var rett og slett en tanke som dukket opp etter jeg hadde diskutert det forrige innlegget mitt opp og ned i mente. Dette med at innvandrere var skyld til volden i skolen, utviklet seg raskt til å bli en diskusjon om hvordan det er for innvandrere å integrere seg i Norge. Hva skiller nordmenn fra befolkningen i de varmere strøkene av verden? Ideen er enkel; varmt klima skaper varme mennesker, og kaldt klima skaper kalde mennesker? Vel, kunne man bare slått seg til ro med den forklaringen så hadde jo saken vært enkel. Nå må dere for all del ikke sette en stereotypi på innvandrerne jeg snakker om her. De trenger ikke være fra Somalia, Irak eller andre steder som dessverre har fått et negativt stempel av majoriteten i Norge. I dette innlegget tror jeg rett og slett jeg skal sammenligne oss med spanjoler, for å fjerne litt fordommer hos noen av dere lesere.

La oss vende tankene mot utvekslingselever, og deres møte med landet Norge. De fleste utvekslingselever fra Spania, USA, Brazil og andre land kommer til Norge med høye forventninger om høye fjell, dype daler, masse snø og velstående mennesker. Dette til tross for at utvekslingsbyråer faktisk advarer mot å dra til Norge et år. Vi er faktisk så ille at voksne mennesker står og advarer ungdom om å dra til Norge, ettersom de sannsynligvis ikke vil få så mange venner, og for det meste bli sittende hjemme og gjøre lekser på et språk de ikke forstår. Og de fleste utvekslingselever drar fra Norge uten venner som gidder å holde kontakten, uten noe særlig mye minner om nye inntrykk og opplevelser. Dessverre. Nordmenn som drar på utveksling til andre land derimiot, det er en helt annen sak. Vi blir behandlet som kongelige, og sett på som interessante og eksotiske. Kanskje er det denne gode behandlingen som gjør at vi nordmenn setter oss opp på en egen liten trone og sier "Vi har allerede vunnet i Lotto, vi er født i Norge, og det gjør at vi er så mye bedre enn resten av verden". Amerika er for selvgode (mener vi ironisk nok). Irak er for gammeldagse. Somalia er for voldelige? Har dere noen gang sett dere selv i speilet og stilt dere spørsmålet "Er vi for pripne? Er vi for kalde? Bryr vi oss litt for mye om hva alle andre tenker om oss?".

Her i Norge skal alt gå etter regler. Det er det samme om det er formelle eller uformelle normer, sanksjoner får det uansett. Hvorfor er vi så redde for å bli sett på som annerledes? Ville det virkelig skadet deg å hilse på fremmede personer om dere står og venter på bussen? Om du går deg en tur på kveldstid i Spania (nå snakker jeg selvfølgelig om innlandet, og ikke den turistinfiserte kysten) så ser du at gamle mennesker tar med seg stolene ut på fortauet, og sitter der i påvente på å prate med forbipasserende personer. Ungdommen samles i parker, og hele familier sitter ute på kafeer og drikker rødvin til langt på natt. Ungene er lenge ute og sparker fotball i gatene. Om du ikke kan spansk, så fortsetter de å prate til deg uansett i håp om at du forstår noe av ordene de forteller deg. Ikke har de noe imot og begynne med miming heller. Tror dere noe slikt hadde skjedd på en helt vanlig kafè i Norge? Her sitter hver vennegjeng ved hvert sitt bord, og tør ikke engang å få øyekontakt med nabobordet. Her i landet passer man sine egne saker. Man prater ikke for høyt, tiltrekker seg ikke unødvendig oppmerksomhet, og hilser ikke engang på mennesker man egentlig er på fornavn med. Vi vet nemlig ikke hva vi skal prate om, hvis vi skulle havne i en samtale.

For å si det kort og brutalt så lever alle nordmenn i sin egen lille boks. Vi bor i store eneboliger med store hager. Det skal helst være et gjerde rundt hele tomten, sånn at folk ser hva som tilhører deg. Bak lukkede gardiner setter vi oss foran en lysende tv-skjerm og titter nysgjerrig ut av vinduet hver gang en bil nærmer seg gårdsplassen din. Fremmede mennesker er vi skeptiske til, og alle er snodige inntil det motsatte er bevist. Og her sitter vi og klager på at utlendinger ikke klarer å integrere seg?

Tror dere helt ærlig det er mange nordmenn som sier "Hei, kom hit så skal jeg vise deg litt av Norge!" Tror dere det er lett for utlendinger og skaffe seg en jobb her, få seg norske venner? Spør du meg så er det virkelig ikke rart at utlendinger fra samme land begynner å henge sammen i egne gjenger. Vi er virkelig ikke det letteste folket å forstå seg på. Det å komme med kommentarer som "De har fått komme inn i Norge. De lever som konger i forhold til hvor det kom fra" er virkelig så utrolig unødvendig. Om du måtte flykte fra hjemlandet ditt, vite at stedet du kunne hatt / har hatt en lykkelig barndom blir rasert, du har blitt splittet fra familien din og flyttet til et land du ikke kan språket til. Kulturen, tradisjonene, religionen og språket er helt ukjent for deg. Det eneste du hadde igjen var litt penger til å klare seg på egenhånd. Hadde du virkelig følt seg som en konge?

Moralen? Nordmenn er kalde mennesker, og penger er ikke det samme som lykke.

Fører et flerkulturelt samfunn til mer vold?

Jeg satt og tittet rundt på dagbladet sine sider i dag, som jeg alltid gjør. Så kom jeg til å lese en sak om at volden i barneskolene og ungdomsskolene har økt betraktelig de siste årene. Det ble fortalt at flere lærere har blitt sykmeldt, og gruer seg til å komme på jobb som en følge av voldelige elever. Det var også et intervju hvor vi fikk høre fra en 21 år gammel gutt at han hadde knekt nesa på en lærer som hadde forsøkt å få han til å slutte å røyke på ungdomsskolen. Han hadde ikke engang noe anger for episoden.

Jeg logget ivrig inn på diskusjonssidene, for å lese andre sine meninger om denne nyheten. Ikke overraskende så mente en hel del at volden har økt i takt med en økning av ikke-vestlige innvandrere i Norge. Dermed bestemte jeg meg for å blogge om denne nyheten, for å dele min teori om årsakene med dere. Jeg tror nemlig det er så ekstremt mange faktorer som spiller inn i dette bildet, og innvandrerne er så avgjort ikke hovedproblemet her.

Volden har økt som en respons på at vold ikke får konsekvenser på barneskolen. Det verste som skjer om du utøver vold mot en lærer, er utvisning eller melding hjem. Om man har inkonsekvente foreldre trenger ikke ha en sammenheng med om man har en ikke-vestlig eller vestlig familie. Med en slappere disiplin, mindre konsekvenser og større bruk av kommunikasjonsmidler så er det en selvfølge at slike ting som dette skjer. Personlig tror jeg vi kunne fått denne utviklingen uavhengig om det hadde vært innvandrere her, eller ei. Mange av elevene på barneskolen har også levd hele sitt liv i Norge, så er det tross alt ikke så mange faktorerer som skiller de fra vanlige nordmenn, om man tenker på oppdragelse i barnehage og andre offentlige sektorer.

For å oppsummere noen av de mange faktorene som spiller inn, så kan man si at volden har økt i takt med:

• Økt velstand.

• Økt tid foran tv skjermen. (Dette gjelder både voksne og barn.)

• Økt tid foran dataskjermen, spesielt ved bruk av spill.

• Økt frihet.

• Økt bruk av internett.

• Økt forfall av skolebygninger, og utstyr.

• Økt nedleggelser av skoler, som igjen fører til at det blir flere elever i hvert klasserom.

• Økt fremmedfiendtlighet i Norge.

Om noen fremdeles mener det innvandrerne som er de sorte fårene i denne situasjonen, så vil jeg stille dere et spørsmål; er det innvandrerne eller integreringssystemet i Norge det er noe galt med? Ville det ikke vært ganske logisk om alle innvandrere var pålagt å lære seg språket i Norge for å motta økonomisk støtte, og bli boende i landet? Det er tross alt ganske vanskelig å sette seg inn i et regelverk man ikke er i stand til å lese. Det kan egentlig sammenlignes med å kjøre bil i et land du ikke forstår skiltene, eller vet hvilken fil du skal ligge i.

Vi må huske at mange av disse innvandrerne kommer fra et land med krig, og har historie om en forferdelig barndom. Mange kan lide av posttraumatisk stress, uten å selv være klar over at man kan få hjelp mot slikt. Hadde det kanskje vært en idè med noen få obligatoriske timer hos psykolog for innvandrere som kommer fra krigssoner, og til Norge? Det er mulig at noen enkle inngrep kunne avdekket ting tidligere, og derfor skapt store endringer i atferdsmønsteret.

Blogg og Twitter - De nye stormaktene?

Det er stadig flere som registrerer seg på twitter, eller oppretter en blogg. Det varierer selvfølgelig fra person til person hva hensikten er, men i det store og det hele går det ut på å dele sine følelser, erfaringer og tanker med resten av verden. Det noen bloggere og twittere har funnet ut den siste tiden, er at disse kommunikasjonskanalene kan brukes til å skaffe seg goder man ellers lett kunne gått glipp av. Noen bruker den "slemme" metoden, som å syte over et produkt eller en tjeneste i offentligheten i påvente på å få en kompensasjon fra det eventuelle firmaet. Andre bruker sine store lesertall til å overbevise firmaer om at reklame på deres blogg / twitter vil være lønnsomt. På denne måten vil enkeltpersoner kunne reklamere for antrekk på H&M på en mer troverdig måte enn en eventuell tv-reklame ville gjort. Sannsynligvis vil det være med lønnsomt for H&M og drive reklame på denne måten også. Spørsmålet er bare, hvor trekkes den moralske grensen?

Er det riktig at du som enkeltperson skal dele dine følelser og tanker med alle dine lesere, for deretter å reklamere for noe du kanskje ikke liker engang? Hva om du egentlig ikke liker de klærne du viser frem, men synes 11.000 kroner i mnd. er en god nok pris for å ljuge litt om det? Vil det ikke være feil å lure de menneskene du har sluppet inn på deg de siste månedene, eller de yngre tenåringene som leser bloggen din og ser opp til deg? Ikke nok med at du lurer de rundt deg, men du ender jo også opp med å fremstille deg selv som en person du ikke er. Med mindre du er så heldig og like absolutt alt du viser frem i bloggen, og får betalt fra akkurat de rette personene selvsagt. Jeg bare tviler på at det hele faktisk er så rosenrødt.

Om jeg skal ta et eksempel fra Twitter; Øystein Solstad twitret for en stund siden at han hadde flydd med SAS, og var veldig misfornøyd med servicen han hadde fått. I disse dager har slike store selskaper som SAS faktisk egne betalte ansatte som søker rundt på nettet for å gi tilbakemelding om hva som blir twitret/blogget om selskapet. Når SAS fikk snusen i dette så oppgraderte de billetten hans til buisness class med full service, helt gratis. Han fikk fly første klasse hele veien, i håp om at han neste gang skulle twitre noe positivt om selskapet i stedet.

Dette kan gi et bilde av hvor stor makt vi sitter med som forbrukere, når vi bruker denne kanalen for kommunikasjon. Spørsmålet er om denne makten er positiv eller negativ. Burde det være slik at selskaper har egne ansatte som holder utkikk etter negativ omtale. Burde misfornøyde kunder bestikkes, og fornøyde kunder oversees? Ville det ikke vært like logisk om man fikk en belønning om man twitret noe positivt, når de først er i gang?